Strategi 2011 - 2014

Bakgrunn

Norsk kulturråd merker at verdien av det kunstneriske skjønnet er under press. Utøvelsen av dette skjønnet må hele tiden vurderes kritisk, men noe alternativ til dette finnes ikke som kan fremme uavhengig, kritisk, selvstendig og sterk kunst. I den grad de økonomiske rammevilkårene i bokbransjen setter de redaksjonelle vurderingene under press, blir det særlig viktig for Norsk kulturråd å framheve verdien av det kunstneriske skjønnet slik det blir praktisert i de ulike utvalgene i Kulturrådet. Behovet for redaksjonell kvalitet i forlagene og evne til målrettet formidling i bibliotekene er også viktig i denne sammenhengen.

Momsfritaket, støtteordningene i Norsk kulturråd og bokavtalen mellom partene i bokbransjen er bærebjelkene i den offentlige litteraturpolitikken. Disse påvirker hver på sin måte utviklingen i bokbransjen og hvilke typer litteratur som dominerer. Hvis støtteordningene i Norsk kulturråd blir for markedsdominerende, kan dette få utilsiktede følger for både kunstnerisk innhold og utbredelse av litteraturen. Både den sterke markedsmakten i bokhandelkjedene og offentlige innkjøp av læremidler i hele skoleverket har endret driftsgrunnlaget for mange forlag. Kulturrådet har med uro registrert at flere av litteraturabonnementene i bokavtalen mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening bruker vurderingene under innkjøpsordningene til å velge ut hvilke bøker som skal bli distribuerte. Rådet vil følge denne utviklingen nøye.  

For Norsk kulturråd er det et sentralt kulturpolitisk spørsmål å vurdere hvilke boktyper og sjangrer det er særlig viktig å styrke på tvers av markedstendensene, og hvor det kan være nødvendig å unngå overstimulering. Vi må gjøre mer for å formidle bredden av litteratur, i tett samarbeid med bibliotekene. Mye god litteratur som kommer til bibliotekene gjennom innkjøpsordningene, blir stående ulest på hyllene. Ny og styrket satsing på metodeutvikling og praktiske formidlingstiltak i både bibliotek og bokhandel er nødvendig. Kulturrådet vil prioritere slike søknader og gjerne ta initiativ selv.

Endringene i rammevilkårene gjør det nødvendig å prøve å være i forkant, ta initiativ og være med på å sette dagsorden. I perioden gjelder dette særlig for utviklingen av e-bøker, der det nå trengs målrettede pilotprosjekt. E-boken vil få mye å si for rammevilkårene for både forfattere, forlag, salgsledd og bibliotek. Norsk kulturråd vil følge denne utviklingen nøye, og være i tett dialog med partene underveis.

Økende titteltall i de fleste bokkategoriene har ført til et økonomisk press på særlig innkjøpsordningene for skjønnlitteratur, der avsetningene alt lenge har vært for små til å dekke full betaling for alle de påmeldte titlene som til slutt blir kjøpt inn. Presset mot ordningen for barne- og ungdomsbøker, der tallet på påmeldinger har økt fra 153 i 2007 til 186 i 2010, er urovekkende, og kan rokke ved tilliten til innkjøpsordningene generelt.

Kulturrådet vil arbeide for at de automatiske innkjøpsordningene skal bli værende automatiske. Å styrke innkjøpsordningene er også med på å styrke folkebibliotekene. I det partssammensatte Drøftingsutvalget for innkjøpsordningene må partene fra år til år drøfte hvordan man kan finne fram til konstruktive og økonomisk akseptable løsninger.

Kulturrådets ansvar og oppgaver

Norsk kulturråd har hovedansvaret for tiltak som sikrer et bredt tilbud av bøker for allmennmarkedet, periodiske publikasjoner og tegneserier. Rådet vil opprettholde og sikre effektive støtteordninger som er med på å gjøre boklesning til en kjerne i kulturbruken. Samtidig vil vi jevnlig vurdere hvordan disse ordningene kan styrkes og innrettes slik at de er med på å gjøre flere til boklesere. Dette innebærer å analysere og drøfte hvordan de virkemidlene rådet har til rådighet, best kan brukes. Et overordnet mål er at ordningene skal stimulere til utgivelse av kvalitetslitteratur innenfor en stor bredde av sjangrer.

Rådet vil videreutvikle seg som et ”kvalitetstilsyn” for norsk litteratur med et overblikk over hva som skjer rundt i landet. Vi legger særlig vekt på prosjekter som kan få store ringvirkninger og nå ut til mange, men ser også verdien av det nytenkte og uventede. Rådet vil sikre midler for prosjektbasert støtte til formidlingstiltak og andre tiltak som fremmer litterær debatt og kritikk, eller som er med på å styrke interessen for litteratur og lesning. Erfaringene med dialogmøte med søkerne er positive og vil fortsette.

Norsk kulturråd har anledning til selv å ta initiativ til nærmere undersøkelser av områder der det kan være aktuelt med ekstra innsats. Vi vil styrke rådets dagsordenfunksjon og rolle som initiativtaker eller igangsetter på litteraturfeltet. Rådet legger stor vekt på at endringer og prioriteringer skal være kunnskapsfunderte. Vi vil derfor jevnlig evaluere etablerte støtteordninger og deler av disse, og følge særlig nøye med på utviklingen av nye støtteordninger. Samtidig som rådet vil gjøre endringer der det viser seg å være nødvendig eller formålstjenlig, vil vi ta hensyn til de behovene både forfattere, forleggere og distributører har for stabile og forutsigbare avgjørelser om bruk av midler og profil på støtteordningene.

Støtte til aviser og tidsskrift er blitt et stort arbeidsfelt for Norsk kulturråd. Vi legger vekt på at støtteordningene til denne delen av litteraturen og skriftkulturen skal være i samsvar med overordnede kulturpolitiske mål og mandatet for Norsk kulturråd. Vi vil fortsette med å styrke tidsskriftene, og vi vil sørge for at støtten til aviser er med på å fremme mediemangfoldet i landet.

Hovedsatsinger 2011-2014

• Videreutvikle Kulturrådets rolle som tilrettelegger for diskusjoner og som strategisk partner i den omleggingen som vil skje i norsk bokbransje i fireårsperioden
• Tilpasse støtteordningene til digital publisering og distribusjon gjennom aktivt samarbeid med forlegger-, forfatter-, illustratør- og bibliotekorganisasjonene
• Styrke innsatsen for formidling av innkjøpsordningsbøkene gjennom bibliotekene i samarbeid med Nasjonalbiblioteket
• Styrke litteraturfestivalene og bibliotekene som formidlingsarenaer for litteratur og forfattere
• Gjennomgå innkjøpsordningene for skjønnlitteratur med tanke på bedre økonomisk kontroll med ordningene og bedre utnyttelse av midlene avsatt til innkjøp

Her kan du laste ned strategiplanen for 2011-2014

Strategi 2011-2014 bokmål        Strategi 2011-2014 nynorsk

Publisert: 17.02.11