- En vellykket ordning

Se bildegalleri  Se video 

 

Rundt 70 fremmøtte fikk høre både erfaringer med og fremtidshåp for ordningen med basisfinansiering av frie scenekunstgrupper, da Kulturrådet inviterte til rapportlansering og seminar.

Seminaret åpnet med en film produsert av Ivar Mykland i Millimedia videoproduksjon, der de fem kompaniene som er inne på basisfinansieringsordningen, Jo Strømgren Kompani, Verdensteatret, zero visibility corp., Impure Company og Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, ble presentert med lyd og bilde. (Se filmen nederst i saken)

Deretter ble forsamlingen ønsket velkommen av Kulturrådets direktør Ole Jacob Bull og leder for scenekunstutvalget og nestleder iKulturrådet Asta Busingye Lydersen.

De to understreket at de var glade for ny kunnskap om kulturfeltet generelt og scenekunstfeltet spesielt.

 

Evaluering av de første fire årene

 

Evalueringsrapporten er skrevet av Ole Marius Hylland, Per Mangset og Bård Kleppe ved Telemarksforsking, og evaluerer den første fireårsperioden for ordningen. Ordning for basisfinansiering sikrer et fast tilskudd til utvalgte enkeltgrupper på det frie scenekunstfeltet over en flerårig periode av inntil fire år, som skal dekke gruppenes utgifter til produksjon, drift og formidling.

Noen av temaene som er undersøkt er hvordan basistilskudd har påvirket arbeidsforholdene til scenekunstgruppene, om ordningen bidrar til profesjonalisering av feltet og om kriteriene for ordningen fungerer etter hensikten. Evalueringen legger også vekt på å diskutere forholdet mellom kunstnerisk dynamikk og økonomisk forutsigbarhet.

 

Ole Marius Hylland presenterte de viktigste funnene i rapporten, og kom også med forslag for en eventuell revidering av retningslinjene og til veien videre for ordningen.

 

Han pekte først på den generelle utviklingen i scenekunstfeltet der det i løpet av det siste tiåret har vært en eksplosiv økning i antall forestillinger (fra 1600 i år 2000 til 5600 i 2008) og en betydelig økning i publikum, og da særlig barn.  

Han understreket at det generelt er lite kunnskap på feltet og at det trengs mer systematisk og kritisk forskning.

 

Gir muligheter til å tenke fremover

 

Målene med basisfinansieringsordningen, som ble startet opp i 2007, er av forskerne identifisert som

• å profesjonalisere feltet
• å gi de som er på ordningen økt trygghet
• å gjøre prosjektstøtten til det frie scenekunstfeltet mer dynamisk, ved at de kompaniene som er inne på ordningen, som tidligere tok mye av prosjektpotten, ikke kan søke prosjektstøtte

 

 

Videre presenterte Hylland de effektene forskerne mener ordningen har hatt. Han fokuserte særlig på at det ser ut til at kompaniene som har fått basisfinansiering har hatt en større grad av arbeidsdeling og en profesjonalisering av de tekniske og administrative sidene ved virksomheten. Men at dette likevel ikke har ført til at kompaniene har blitt like, men har løst organiseringen på ulike måter.

Støtten har altså ført til en konsolidering, eller videreføring av det særegne kunstneriske uttrykket, snarere enn en endring. Hylland trakk også frem at ordningen har ført til mer økonomisk trygghet for de som arbeider i gruppene med mer langsiktige kontrakter og bedre lønnsvilkår.

 

Et annen viktig effekt er at tilgang på midler til drift gir økt forutsigbarhet og bedre mulighet til å planlegge fremover i tid.

 

 

Vellykket ordning

 

 

Alt i alt konkluderer forskerne med at det på mange måter er en vellykket ordning. Den er svært godt mottatt i feltet og alle aktørene som er inne på ordningen mener at den bør utvides.

Ordningen har ikke ført til endring i kompanienes kunstneriske profil eller at kompaniene har blitt mer like hverandre, men har gitt større forutsigbarhet og har utvidet tidsrammen for produksjon for de involverte kompaniene.

 

Det finnes likevel noen utfordringer som bør følges opp videre. For eksempel er det uklart hva som skjer når perioden man er tildelt penger løper ut. Det er vanskelig å avslutte noe midlertidig på en konstruktiv måte.

 

I rapporten blir det lagt frem noen forslag til endringer som går mye på å tydeliggjøre kriterier og målsetninger med ordningen.

 

Det blir foreslått å:

 

• være klarere omkring konkrete målsettinger for ordningen og kriterier for å søke
• tydeliggjøre ordningens midlertidighet
• sette et øvre tak for å være inne på ordningen på 12 år
• øke den øvre grensen for en tildelingsperiode til fem år
• gjennomføre en mer dynamisk forvaltning som tar høyde for ulikheten mellom gruppene
• endre kriteriene knyttet til at man må ha fått flerårig prosjektstøtte for å komme inn på ordningen

 

 

- Viktig å vise seg frem i utlandet

 

Teatersjef ved Black Box Teater, Jon Refsdal Moe, var invitert til å kommentere rapporten. Han uttrykte at han var svært fornøyd med både ordningen og evalueringen og utdypet at man med basisfinansieringen har fått mer rom til å konsentrere seg om scenekunsthåndverket.

 

Refsdal Moe trakk særlig fram det internasjonale aspektet ved scenekunstfeltet og mente at det kriteriet i ordningen som går på at kompaniene som søker må ha internasjonal erfaring er svært viktig.

 

- Det frie scenekunstfeltet er et internasjonalt felt der kvalitet vurderes løpende av kuratorer, kritikere og publikum. De norske kompaniene er en del av dette feltet og ved at de er ute, er de med å sette norsk scenekunst på kartet, sa Refsdal Moe.

Han fremhevet også hvordan det at norske kompanier spiller ute, fører til at utenlandske kompanier får øynene opp for muligheten til å spille på norske scener.

Refsdal Moe understreket også at flerårig prosjekttilskudd ikke bør være et absolutt kriterium for å kvalifisere til ordningen, og han kommenterte at det er fire dansekompanier og bare ett teaterkompani inne på ordningen, noe han mente ikke er representativt for feltet.

 

Alle ønsker mer penger

 

I tillegg til å presentere og kommentere evalueringen hadde Kulturrådet invitert til paneldebatt, for å diskutere ordningen og dens fremtid. I panelet satt Anne-Britt Gran, professor i kultur og ledelse ved BI, Ina Christel Johannessen, kunstnerisk leder og koregraf, zero visibility corp., Preben von der Lippe, rådgiver Norsk kulturråd, musikkseksjonen, Tove Bratten, daglig leder Danse- og teatersentrum og Morten Gjelten, daglig leder Norsk Teater og Orkesterforening (NTO).

Ina Christel Johannesen åpnet med å fortelle om det hun karakteriserte som sitt kjærlighetsforhold til Kulturrådet gjennom en årrekke, og understreket hva det å være inne på basisfinansieringsordningen betyr for hennes kompani.

- Det betyr for eksempel at når jeg er i Paris og møter noen som vil coprodusere en av mine forestillinger noen år fram i tid, så kan jeg si ja, fordi jeg vet at jeg har penger også neste år, og ikke må søke til hvert enkelt prosjekt.

Tove Bratten var også svært positiv til ordningen, men ønsker på vegne av sine medlemmer at den blir større. Hun mener ordningen har vært viktig for å styrke forståelsen av hvor viktig det frie feltet er for hele scenekunstfeltet.

Anne-Britt Gran har vært medlem av Kulturrådets scenekunstutvalg og var med å utarbeide retningslinjene for ordningen da den ble innført. Hun snakket varmt for at kompaniene som kommer inn på ordningen bør ha et visst produksjonsvolum. Hun trakk også frem det hun synes var mest interessant i rapporten, nemlig at basisfinansieringen ikke fører til at kompaniene organiserer seg på lik måte, slik som i stor grad skjedde med institusjonsteatrene. Det at kompaniene gjør ting på sine egen måte og at virksomheten er sentrert rundt den kunstneriske lederen, tyder ifølge Gran på at det er en vellykket ordning.

Preben von der Lippe var invitert til å sitte i panelet fordi han arbeider med Kulturrådets ensemblestøtteordning på musikkfeltet. Her søker ensemblene støtte for ett til tre år, og det er mulig å søke mellom 200 000 og 2 millioner per gruppe. Tilskuddet blir altså tilpasset størrelsen og behovene til de ulike kompaniene. Kulturrådet har gode erfaringer med denne ordningen og von der Lippe presenterte hvordan dette fungerer på musikkfeltet og muligens kan overføres til scenekunstfeltet.

Morten Gjelten representerer institusjonene gjennom sin organisasjon NTO. Gjelten er svært positiv til basisfinansieringsordningen, og NTO mener at dette er en viktig ordning som bør forsterkes.

- Vi i NTO er tilhengere av et sterkt Kulturråd som sannsynligvis bør ha flere penger på alle postene, sa Gjelten, og ytret også ønske om å etablere ennå et Kulturråd. Samtidig understreket han at han syns det er negativt at det i en del tilfeller er sånn at kunstnere som får støtte et sted ikke får støtte et annet sted, på grunn av rigid regelverk.

 

Veien videre

 

De temaene det ble litt debatt rundt var om hvor mange kompanier som bør være inne på ordningen, hvor mange år en skal kunne søke for om gangen og hvor store beløp man kan søke om. I dag er det slik at man i utgangspunktet kan søke om så mye penger man trenger, over fire år, men fordi det første kompaniet som kom inn på ordningen, Jo Strømgren Kompani, fikk 3 millioner, har det blitt en slags standard.

 

Fra salen kommenterte Hooman Sharifi, som er kunstnerisk leder og koreograf for Impure Company at for han er 3 millioner i året ikke mye. 3 millioner kan i dag betale kanskje 3-5 dansere gjennom et år, og pengene blir også mindre verdt hvert år som går av perioden.

 

Tone Øvrebø Johansen var enig med Sharifi og poengterte også at grunnen til at dansekompaniene dominerer ordningen er at det bare finnes et institusjonelt dansekompani i Norge, i motsetning til mange teatre, både regionalt og i Oslo.

 

I sluttrunden presenterte paneldeltakerne sitt viktigste ønske for ordningen videre.

Morten Gjelten ønsket seg færrest mulig kriterier, og heller vekt på kunstnerisk kvalitet.

Preben von der Lippe understreket hvor vellykket det har vært med ensemblestøtten på musikkfeltet med få kriterier og mulighet til å søke om varierende beløp, og har understreket også behovet man har sett på musikkfeltet for også å satse på gode arrangører, slik at kompaniene har et sted å spille.

Anne-Britt Gran ønsket seg en utvidelse av ordningen, slik at flere kan få muligheten til å planlegge virksomheten fremover i tid, og hun lanserte en ny mulig tittel på evalueringen nemlig fleksibilitet og fordypning.

Tove Bratten sa at for henne er basisfinansieringen det viktigst prioriterte politiske målet og at det er viktig å bevisstgjøre politikerne på hva dette er.
- Det er på tide å slå et slag for den sted- og navneløse kunsten som er det Kulturfondet støtter. Det er her mye av den nyskapende kunsten skapes.

Ina Christel Johannesen ønsket seg en fortsatt basisfinansiering, men understreket at vi i Norge i dag, selv om vi setter av penger, ikke kan kalle kompaniene som er inne på basisfinansieringen for ensembler, men for frie grupper. Dette fordi kompanier som hennes eget ikke har råd til å ansette danserne sine gjennom et helt år, men må knytte til seg de som er ledig fra forestilling til forestilling.

Last ned rapporten her.