Debatt om billedkunst og teori

Vrangforestillinger

Klassekampen 21.01.2009 

I kronikken «Toppstyrt kunstfelt» ønsker Tonje Gjevjon, som styreleder for Billedkunstnere i Oslo og Akershus, en debatt om hvem som skal sette agendaen for samtidskunsten. Det er bra.

I denne sammenhengen rettes oppmerksomheten mot Kulturdepartementet, Norsk kulturråd og Kulturrådets fagutvalg som styrende aktører i kunstfeltet.

Som fagutvalg savner vi debatt både om de økonomiske rammene, de prioriteringer som gjøres gjennom våre strategiske satsinger og enkelttildelinger. I dette innlegget ønsker vi å avsanne noen myter, oppklare eventuelle misforståelser og imøtegå noen av påstandene i Gjevjons kronikk.

1. Kulturrådet gir midler til løsning av oppgaver de selv har utformet.

Gjevjon hevder for det første at Norsk kulturråds praksis med å lage offentlige strategiplaner, hvor rådet analyserer kunstfeltene og hvilke satsinger rådet vil prioritere i rådsperioden, fører til kunst som svarer på «stiloppgavene». Hun savner den frie kunstens rom.

Norsk kulturråds politikk på billedkunstfeltet er styrt av en rekke forhold; lover, forskrifter og vedtekter, økonomiske rammer, pålagte oppgaver og tidligere praksis. Innenfor disse rammene utformer fagutvalget handlingsplaner og avgjør enkeltsøknader gjennom et faglig skjønn.

Ifølge Kultur og kirkedepartementets mandat er det en av Kulturrådets tre hovedoppgaver «å ta initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på kulturområdet der man finner at det trengs en særskilt innsats». Valget av satsingsområder framkommer altså ikke i et vakuum.

Et eksempel på en vesentlig satsning gjennom de senere årene handler om behovet for å styrke den kritiske refleksjonen omkring kunstnerisk praksis, med vekt på å styrke den offentlige samtalen omkring kunst og produksjonen av tekst om kunst. Dette har medført satsing på manuskriptutvikling, katalogproduksjon og kunstkritikk. Vi tror dette både vil fremme kvaliteter i praksisen selv og at dette vil være et bidrag til økt samfunnsmessig forståelse av kunstfeltene. I våre øyne fordrer dette dialog mellom ulike praksiser, som innbefatter både kunstnere og teoretikere, for å nevne noen.

Altså at den enkelte satsning kommer til på et bestemt tidspunkt basert på fagutvalgets analyse av kunstfeltene. Satsningene har ikke evigheten som mål, og de vil kontinuerlig være gjenstand for revurdering i forhold til utvikling på kunstens område.

At Kulturrådet offentliggjør sine prioriteringer fører i våre øyne ikke til at norske kunstnere tilpasser sitt kunstneriske prosjekt til strategiske satsinger for enhver pris. Majoriteten av søknadene springer ut av en genuin kunstnerisk undersøkelse. Søknader som ikke inneholder elementer av en slik undersøkelse vil falle gjennom, enten de befinner seg innenfor et satsingsområde eller ei.

Tar vi utgangspunkt i antallet bevilgninger er det heller ikke slik at det som Gjevjon kaller «oppgavebesvarelsene» dominerer. I 2007 gikk over 70 % av bevilgede midler til frie prosjekter, dvs. prosjekter utenfor satsingsområdene.

2. Kunstteoretikere dominerer fagutvalget, midlene brukes på teoribasert kunst.

Norsk kulturråds faglige utvalg for billedkunst og kunsthåndverk har for tiden seks medlemmer. Medlemmene er oppnevnt på faglig grunnlag av Norsk kulturråd. Fire av medlemmene er kunstnere, med bred og lang erfaring i norsk kunstliv, mens to er kunsthistorikere.

Utvalget fungerer kollegialt, alle stemmer teller likt og kunstnerne er i klart flertall. Det er ingenting i fagutvalgets praksis som tilsier, som Gjevjon hevder, at kunsthistorikerne bestemmer utfallet av fagutvalgets diskusjoner alene og at dette medfører konklusjoner som prioriterer «teoribasert» kunst. Et enkelt svar på denne påstanden finner man ved å se nærmere på fagutvalgets tildelinger.

3. Et toppstyrt kunstliv.

Det er et åpent spørsmål om kunstlivet i det hele tatt kan la seg styre, det er også heller tvilsomt om det skulle være ønskelig. Når det gjelder Norsk kulturråd kan spørsmålet med fordel snus og ses på en ganske annen måte. Norsk kulturråds særlige styrke ligger i rådets og fagutvalgenes evne til å følge kunstfeltene nært og respondere hurtig ved å støtte kvalitet, der kvalitet produseres.

En slik mangeårig satsning handler om kunst og ny teknologi. Avsetningen er nylig evaluert. Evaluering og respons tilsier tydelig at ordningen oppleves både av enkeltkunstnere og de små institusjonene i feltet som meget viktig. Det handler ikke om å løse «stiloppgaver», men å ha ordninger som følger tendenser og behov i kunstfeltene.

Norsk kulturråd har stor betydning for billedkunstfeltet, men det er neppe så innflytelsesrikt som Gjevjon legger opp til i sin kronikk. I 2008 disponerte Norsk kulturråd ca. 5 prosent av de samlede midlene som Kulturdepartementet overfører til kulturfeltet. Av disse midlene råder Faglig utvalg for billedkunst og kunsthåndverk over ca. 5 prosent, hvorav de øremerkede midlene igjen utgjør ca. en tredel.

Vi tillater oss å peke på det urimelige i Gjevjons påstand om at utvalgets disponering av midler til satsingsområdene, som utgjør under 0,1 prosent av de samlede overføringene fra staten til kulturfeltet, kan utgjøre en problematisk «toppstyring» av norsk kunstliv i retning teoribasert kunst.

4. Gjevjons to budsjettposter.

Tonje Gjevjons kronikk munner ut i et forslag om at det bare skal finnes to budsjettposter, prosjekt- og utstillingsstøtte. Dette er svært nær virkeligheten slik den oppleves i mottakerenden av søknadsbunken. Hvis vi igjen ser på tildelingen for 2007 finner vi at 85% av samlet tilskudd går nettopp til prosjekt- og utstillingsstøtte. (Her er tiltak innenfor satsingsområdene medregnet). 15% gikk til andre tiltak, herunder publikasjoner, manusutvikling, utstyrsstøtte, seminarer og faglig utvikling innenfor kunstfeltet.

At midlene er alt for knappe i forhold til antallet søknader, mellom 80 og 85 % av omsøkt beløp får avslag, er et reelt problem. Vi må gi en rekke gode kunstnerisk prosjekter avslag. Det er også et problem at når det først gis tildeling, så er den ofte for lav. Dette går ut over både produksjon, formidling av prosjektet og kunstnerne.

Per Kvist

Her finner du alle innleggene i debatten.

Oppdatert: 13.03.09