Årskonferansen 2008: Den farlige kunsten

Salen var fylt til randen under konferansen som i år ble holdt på Dansens Hus i Oslo. Jan Erik Vold åpnet arrangementet med sine karakteristiske dikt og sanger, blant annet et dikt dedikert til Nelson Mandela da han satt fanget på Robben Island.

Åpningstaler og kunstpresentasjoner

I sin velkomsthilsen la Kulturrådets leder, Vigdis Moe Skarstein, vekt på at konferansens tema til stadighet dukket opp i rådets diskusjoner, og at det er viktig å debattere kunstens innhold og innflytelse i samfunnet. Kulturminister Trond Giske holdt åpningsforedraget, der han blant annet etterlyste mer farlig kunst i Norge.

I neste del av programmet ble det presentert sju kunstverk som på ulike måter har vekket reaksjoner og debatt og som også kan sies å kunne karakteriseres som farlige på ulike måter.

Her kan du lese mer om kunstnere og verk.

Bredt panel 

Andre del av programmet besto av en paneldebatt der deltagerne, med utgangspunkt i de presenterte verkene og sin egen fagbakgrunn, skulle diskutere farlig kunst. Panelet besto av: Ordstyrer: Hege Duckert og debattantene Mikkel Bogh, Tommy Olsson, Samir M'kadmi, Anne Gjelsvik, Anne-Britt Gran, Walid al-Kubaisi, Synne Skouen og Audun Vinger.

Dette er rådgiver i FoU-seksjonen, Sigrid Røyseng sin oppsummering av debattantenes hovedpoeng.

Spørsmålene om hva farlig kunst er, på hvilke måter og for hvem, ble belyst fra en rekke ulike synsvinkler av det bredt sammensatte panelet. Den (norsk)-irakiske forfatteren Walid al-Kubaisi som har oversatt Erling Kittelsens På himmelen til arabisk, fortalte om hvordan de gikk fram for å få opphevet fatwaen på Kittelsen og stykkets regissør i kjølvannet av oppsetningen av stykket i Amman. – Det finnes ikke farlig kunst, men farlige mennesker som mistolker kunst, konkluderte al-Kubaisi.

- Jeg vet at når det skjer et massedrap på en skole i Finland, så vil jeg få svært mange henvendelser fra mediene i dagene etterpå. Medieviteren Anne Gjelsvik har arbeidet med vold i film. Derfor forventer journalistene at hun kan forklare hvorfor unge gutter blir drapsmenn. Film oppfattes som et sterkt medium som kan forme unge menneskers personlighet på fundamentalt vis og med fatale konsekvenser. Gjelsvik påpekte at det er kunsten i skjæringspunktet mellom det populære, det visuelle og det nye som oppfattes som den farligste.

Rektor ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler, Mikkel Bogh, påpekte at farligheten ved dagens kunst må sees i lys av historien. Bogh knyttet forståelsen av farlig kunst til grenser. Når kunsten er farlig, er det fordi grenser blir truet eller overskredet. Fordi kunsten i 150 år har oppsøkt grenser, er det vanskelig å være provoserende i dag. Bogh understreket imidlertid at kunsten ikke bare behandler ytre grenser, men også grenser i oss selv. De selverkjennelsene som kunsten stimulerer til, kan også være farlige.

Teaterviteren Anne-Britt Gran hevdet at kunsten fungerer som en mainstreamoffentlighet som først og fremst er opptatt av sine interne estetiske problemstillinger. - Det er først når kunsten intervenerer i andre samfunnssystemer, slik Morten Traaviks Miss Landmine gjør, at kunsten virkelig kan bli farlig, sa hun og etterlyste flere kunstprosjekter som tar opp den globale økonomien, religionens gjenkomst i Vesten, teknologisk revolusjon i form av genteknologi og nanoteknologi og klimakrisen.

- Når vi skal snakke om farlig kunst, må vi også snakke om dumhet, var billedkunstneren Samir m’Kadmis hovedpoeng. Han argumenterte for at kunstneriske strategier basert på dumhet kan underbygge populisme og religiøs fanatisme. Med klar brodd mot Lars Villks kunstprosjekt påpekte m’Kadmi at egosentrisme er en form for dumhet hvor man kun godtar sin egen mening og ikke er interessert i å analysere andre tanker.

- Du kan unngå bildet på galleriveggen, boka og filmen, men musikken holder deg fanget i tid og rom, innledet komponisten Synne Schouen. – Du kan lukke øynene, men ikke ørene eller kroppen. Schouen påpekte at andre kunstnere gjerne er misunnelige på komponistene, fordi musikken gir en short cut inn i menneskets hjerte og smerte. Slik argumenterte Schouen for at musikk er en kunstform som i gitte situasjoner kan være svært farlig. – Musikk er den kunstformen som bestegner seg til tortur.

Redaktøren for litteraturtidsskriftet, Audun Vinger, karakteriserte den farlige kunsten som et reversert spaopphold. - Den får oss til å føle oss godt. Den fungerer som en motstand i en strømlinjeforma kommunikasjonsverden. Den får oss til å tenke. I følge Vinger er det gode muligheter i storbyen for den som er interessert i farlig kunst. Den farlige kunsten er overalt. – Samtidig er det vanskelig å se forskjell på provoserende og farlig kunst. For hvem er kunsten farlig for? Den er i alle fall ikke farlig for makta. Om den er farlig, må det være for kunstneren. Men man kommer unna med det meste i Norge. Vinger pekte for eksempel på Stig Sæterbakken. Det er mye sprengstoff i bøkene hans, men det er først når han som kunstnerisk leder av Litteraturfestivalen på Lillehammer inviterer nazisten David Irving at det blir farlig for han.

Sluttforedraget ble holdt av den svenske kunstneren Lars Vilks

Vilks holdt et foredrag der han tok for seg farlig kunst gjennom tidene og viste flere kjente eksempler på overskridende verk som har vakt debatt. Vilks snakket også om sine opplevelser som kunstprovokatør, og presenterte sitt pågående prosjekt, musikalen "Dogs".

Den farlige kunsten - Vigdis Moe Skarsteins tale

Ordets mål er å skape fred - kronikk fra Musa Mutaev

Også kunnskap kan drepe - artikkel fra Vibeke Løkkeberg 

Hundegrøt - novelle av Musa Mutaev

Presentasjon av kunstnere og verk 

Program

Om paneldeltakerne

Trond Giske holdt åpningsforedraget under konferansen.

Salen var tettpakket under årets konferanse.

Hege Duckert ledet debattpanelet. Samir M'Kadmi mente at dumhet var et parameter som også bør tas hensyn til når man skal vurdere kunst.

Morten Traavik presenterte sitt omdiskuterte prosjekt Miss Landmine og avholdt en egen kåring av Miss Kulturrådskonferanse 2008.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje og Lasse Marhaug holdt støykonsert.

Alle foto: Mari Johansen