Evaluering av innkjøpsordningene

Geir Vestheims analyserer i rapporten Ni liv. Om legitimitet og overlevingsevne i innkjøpsordningane for norsk skjønlitteratur (rapport nr. 25) norsk litteraturpolitikk i et bredt samfunnsperspektiv fra 80-åra og fram til i dag. Vekten ligger på innkjøpsordningene og spørsmålet om legitimitet og oppslutning i forlagene, hos forfatterne, blant bibliotekarene og politikerene. Han har særlig undersøkt folkebibliotekenes rolle i innkjøpsordningene og litteraturpolitikken.

Halfdan W. Freihow har i rapporten Den edle hensikt – helliger den midlene? (rapport nr. 26) utredet utviklingen av innkjøpsordningene for ny norsk skjønnlitteratur i tidsrommet 1985-2000, ut fra hva ordningene har betydd for forfattere, forlag, bibliotek og publikum. Han har også undersøkt hvordan innkjøpsordningene fungerer som støtte for ny norsk skjønnlitteratur, og i hvilken grad måsettingene blir oppfylt i praksis. Freihow kommer med forslag til effektiviseringer av ordningene. Frigjorte midler fra disse effektiviseringene bør ifølge Freihow brukes til å styrke innkjøpet av boktyper som i dag ikke er høyt prioriterte, særlig den oversatte skjønnlitteraturen, og til å utvide omfanget av innkjøpte sjangre.

Anton Fjeldstads rapport Å sette pris på bøker (rapport nr. 24) er en beskrivende sammenligning av bokprissystemene i en del vesteuropeiske land. Gjennomgangen tar for seg både land med fast bokpris og land med frie priser. Fjeldstad beskriver flere land med bokprislov og andre land som klarer seg uten både lov og bransjeavtale. De to skjønnlitterære forfatterforeningene har bedt Kulturdepartementet om å utrede en lov om fast bokpris, og departementet har sendt oppfordringen videre til Norsk kulturråd. Denne rapporten kan leses som et første skritt mot en slik utredning.