Positive forstyrrelser i nord

- Lokalbefolkningen ble involvert på ulike og svært varierende måter, alt avhengig av kunstnerens uttrykk. En viktig ting har vært å få befolkningen i Nordland til å tenke nytt rundt stedet sitt, og å se det med et annet blikk. Det vil si å forstyrre den stereotype oppfatningen om sjarken og fiskeren, og flere av prosjektene inviterer til et humoristisk blikk på livet i nord, sier sosialantropolog Mariann Komissar, som har evaluert sju av prosjektene i Kunstneriske forstyrrelser.

Hun har brukt syv månedsverk på rapporten. Evalueringen foregikk i perioden mars til og med desember 2005 enten ved å oppsøke pågående prosjekter eller ved å intervjue folk som hadde vært involvert i avsluttede prosjekter. Fjoråret gikk med til å bearbeide det innsamlede materialet, og rapporten er nå publisert.

- Hva er det som er spesielt ved denne evalueringen?

- Det som karakteriserer undersøkelsen er at Kulturrådet, som oppdragsgiver, la vekt på at dette prosjektet har en helt særegen modell
for produksjon og formidling av kunst. Rådet ønsket å få økt kunnskap om denne alternative modellen. Selv har jeg lagt vekt på å definere hvilke utfordringer man møter i denne type prosjekter, sier Mariann.

Nøkkelordene er deltagelse, forstyrrelse av identiteten og å gi folk i Nordland muligheten til å oppleve hva samtidskunst i dag kan være - gjerne i dialog med en kunstner om bygdas framtid.

- Evalueringen viser at organiseringen ut fra kunstneriske vurderinger og tilbakemeldingene fra det lokale nivået var positive, selv om det også oppstod en del dilemmaer underveis, forteller Mariann.

Lokalt engasjement
Kunstneriske forstyrrelser er et stedsspesifikt prosjekt. Det er imidlertid ikke stedsspesifikt betydningen av at kunstverkene skal gå i dialog med det omkringliggende landskapet. Steder er her forstått som sosiale fellesskap. Kunstprosjektene skal berøre sosiale og kulturelle sider ved stedene.

- Stedet skapes av de som bor der. For at prosjektet skulle lykkes, var man avhengig av en lokal samarbeidspartner med et genuint engasjement. Dette var også ett av kriteriene Fylkeskommunen la vekt på i utvelgelsen av de kommunene som fikk være med, forklarer Mariann.

Andre kriterier som ble vektlagt under utvelgelsen var variasjonen av steder - by, bygd, øy samfunn, og selve begrunnelsen kommunene ga for å delta. I alt meldte 22 av 44 kommuner i fylket seg, og 13 ble valgt ut.

- Intensjonen har vært å prøve ut flere måter å involvere folk på i et kunstprosjekt. I enkelte kommuner har folk diskutert hva prosjektet skal dreie seg om, mens andre steder har kunstneren lagt frem sitt forslag til produkt på et lokalt allmøte for debatt med de som bor der. Kunstnerne er norske og internasjonale, med den fellesnevneren er at ingen har tilknytning til den kommunen de fikk som vertskap, sier Mariann.

- Selve utfordringen ved denne type prosjekter er å få samarbeidet mellom profesjonelle kunstnere og lokalbefolkningen til å fungere. Det er mange risikomomenter og utfordringer for begge parter, spesielt med tanke på kommunikasjon. Publikum kan for eksempel fort få meninger om kunstprosjektet og komme med endringsforslag. Hvor langt skal da kunstneren strekke seg for å imøtekomme lokalbefolkningen, spør Mariann.

Unik erfaring
I Nordland er det mange kommuner med lavt innbyggertall og få byer. Likevel har alle har rett til å oppleve kunst og kultur. Prosjektene i Kunstneriske forstyrrelser har foregått utenfor kunstens faste vegger, på kjøpesentre eller andre steder hvor folk treffes. Dette viser at kunst og kultur kan forgå hvor som helst, man trenger nødvendigvis ikke store kunstmuseer.

- En positiv gevinst ved denne type prosjekter er at små steder sidestilles med større og mindre byer gjennom å delta i ett og samme prosjekt. Her har det lille øysamfunnet Bolga, en times båttur ut i havgapet, deltatt på lik linje med byer som Narvik og Bodø, sier Mariann.

Nordland fylkeskommune har gått stadig nye veier når det gjelder å prøve ut alternative modeller for produksjon og formidling av kunst.

- Med Kunstneriske forstyrrelser - og det tidligere prosjektet Skulpturlandskap Nordland - har fylkeskommunen skaffet seg en helt unik kompetanse på området stedsspesifikk kunst. De har nå en solid erfaring å ta med seg videre når det gjelder regionstilpasset kunstformidling - noe som lover godt for fremtiden, avslutter Mariann.

Prosjektbilde: Mange av prosjektene inviterer til et humoristisk blikk på livet i norsk utkant. På Tranøy har kunstnerne Michael Elmgreen og Ingar Dragset laget skulpturen "Plass til fler - tid til mer", som er formet som et stort parkeringsskilt. Foto: Nordland fylkeskommune.
Portrett: Mariann Komissar. Foto: Ann Iren Ødeby.

De evaluerte prosjektene:
G/M Salong: Folk på Bolga i Meløy kommune.
Baktruppen: Stamsundsundersøkelsen og Turisten i Vestvågøy.
M. Elmgren/I. Dragset: Plass til fler - tid til mer på Tranøy i Hamarøy.
J. Hein: Privat regn og Mobile Homes: Sonar i Bodø.
G.T. Holm/Jørgensen: Sørfinset skole/the nord land, Sørfinset i Gildeskål.
A. Mir: Narvik superstars i Narvik.

Du kan lese mer om prosjektene i evalueringsrapporten, som du kan laste ned i pdf-format.

Les mer om seminaret Stedsspesifikk, relasjonell & kamerabasert kunst i Bodø