Faste priser for fag- og lærebøker til høyere utdanning

Vi viser til mottatt høringsnotat av 7.4.2006.

Norsk kulturråd vil innledningsvis vise til rådets svar på høringen ”Forslag til forskrift etter konkurranselovens § 3 om unntak fra konkurranseloven for bokomsetning – bokavtalen”, datert 11.3.2005. I den høringen markerte vi våre synspunkter på bokavtalen og behovet for reguleringer i bokmarkedet:

”Når det gjelder bokgruppe 1 og 2, skole- og lærebøker, er dette utgivelser som i praksis bare unntaksvis vil komme inn under Norsk kulturråds område. For disse bøkene er det foreslått frie bokpriser. Selv om dette heller ikke er bøker som i utgangspunktet vil komme inn under en eventuell ny innkjøpsordning for sakprosa (men som vil kunne vurderes etter særskilt søknad), er det den mer allmenne liberalisering av prisene på disse bokgruppene som kan gi virkninger i hele bokmarkedet.”

Vi pekte dessuten særlig på behovet for å sikre den nynorske skriftkulturens plass i skole og undervisning, og vi anbefalte en utredning av konsekvensene for nynorsk språk og litteratur på et liberalisert bokmarked. Denne anbefalingen opprettholdes også i dette høringssvaret.

Dessuten la vi vekt på behovet for å opprettholde ordnede kontraktsforhold for forfatterne. Dette har til nå vært sikret gjennom kollektive avtaler som partene har forhandlet seg fram til, basert på royalty til forfatterne beregnet på grunnlag av bøkenes faste utsalgspriser. Allment svekkede kontraktsforhold kan, uansett boksjanger, svekke rekrutteringen til forfatteryrket. Spesielt gjelder dette for faglitterære forfattere. Mange av disse sitter i faste stillinger hvor det er praksis at man tar permisjon for å skrive faglitteratur. En usikker økonomisk situasjon, med svakere kontraktsvilkår for forfatterne, kan medføre at forfattere heller avstår fra å skrive bøker enn å risikere å komme i et gjeldsforhold til forlaget. Det publiseringsregimet som nå er etablert for ansatte ved høyskoler og universitet, kan også øke presset her og svekke mulighetene for å få fram gode norske fagbøker.

Norsk kulturråd vil i denne høringsuttalelsen gjenta de overordnede kulturpolitiske synspunktene som lå til grunn for de vurderingene som er sitert ovenfor. Det er slike perspektiver, ikke de spesifikke bransjeinteressene, som er vårt ærend. Likevel understreker vi på nytt den berettigede uro som melder seg når prisene liberaliseres på et bokmarked som det norske. Slik vi har forstått det, er fortsatt fastpris på fagbøker et sentralt punkt i den gjeldende bokavtalen. Denne ordningen bør da forstås som en del av den skjøre balansen som denne avtalen representerer.

Dette legger vi vekt på fordi bøkene i bokgruppe 2, som denne høringsrunden gjelder, må forstås som bærebjelken i utvikling og vedlikehold av norsk fagterminologi, både for bokmål og nynorsk. Fra flere kanter kommer det nå grundige utredninger om behov og tiltak på dette feltet. Vi viser særlig til rapporten Norsk i hundre (Språkrådet, oktober 2005) og Snart to- hundre (Universitetet i Oslo, mars 2006). Konklusjonene og tilrådingene i disse to dokumentene regner vi med blir viktige bidrag til arbeidet med den stortingsmeldinga om norsk språkpolitikk som er varslet i 2007. Debatten om disse utredningene viser at den engelske bølgen innenfor akademia er på retur i den forstand at man nå går i retning av at innføringsbøkene i studiene må være på norsk. Det gjelder i alle fall å sikre at de prispolitiske ordningene for fag- og lærebøker for høyere utdanning som etableres nå, ikke begrenser regjeringens valgmuligheter i arbeidet med den viktige stortingsmeldinga.

Slik vi ser det, beveger Norge seg med den nye bokavtalen til dels i motsatt retning av det som preger utviklinga i EU. Fastprisperioden er allerede en av de korteste, og oppheves denne for gruppe 2-bøker, kan det bety at Norge blir det eneste landet uten fastpris for denne typen bøker. Isolert sett er ikke dette noe avgjørende argument. Det er selvsagt innholdet i ordningene og de følgene ordningene får innenfor våre landegrenser, som må være avgjørende. Bokgruppe 2 omfatter som kjent ikke bare lærebøker for studenter, men også bøker beregnet på ulike fag- og profesjonsområder og allment kompetansehevende litteratur, hovedsaklig innrettet mot arbeids- og næringsliv. Svært mye av dette vil det være mer rimelig å sammenlikne med bøker for allmennmarkedet i gruppe 3 enn med skole- og lærebøker i gruppe 1. Også dette vil være i samsvar med praksis i andre land med en fastprisordning, og igjen er det den skjøre balansen i avtalen som er avgjørende.

Mens skjønnlitteraturen hovedsakelig selges i utgivelsesåret, er forholdene annerledes for faglitteraturen. Bøkene i gruppe 2 har en vesentlig lengre salgsperiode, og opplagene selges gjerne over flere år. Her kan derfor en fastprispolitikk virkelig ha betydning. Studentene fordeler seg på så mange og skiftende fag at den dynamikken som en eventuell friprisordning kunne gi for fag med store studenttall, kan bli kortvarig og ustabil. Mange titler med heller lave salgstall er ikke det som utløser friprispolitikkens eventuelle potensial. Det foreligger ikke eksakte tall for omfanget av importen av bøker på andre språk, men for denne bokgruppen (gruppe 2) er omfanget antatt å være betydelig. En vesentlig del av importen er privat, direkte til forbruker bl.a. fra utenlandske nettbokhandlere. Fritaket for moms gjør at bøkene kan importeres fritt, og det er ingen faste utsalgspriser på importerte bøker. Hvordan salget av konkurrerende bøker på fremmedspråk, særlig engelsk, vil utvikle seg, kan i minst like stor grad påvirkes av den samlede norske språkpolitikk på universitets- og høyskoleområdet som av prispolitikken isolert sett.

Norsk kulturråd slutter seg til de språk-, kultur- og kunnskapspolitiske mål som søkes ivaretatt og som er nevnt i høringsnotatets pkt. 2. Under punkt 3, ”Tiltak på området”, er innkjøpsordningene nevnt under b). Norsk kulturråd er enig i at en egen innkjøpsordning for bøker i gruppe 2, administrert av oss, neppe er et hensiktsmessig virkemiddel. Mer nærliggende er det å evaluere og eventuelt justere de tilskuddsordningene til utgivelse av lærebøker som er nevnt under a). Den støtteordningen som i 1985 ble opprettet for lærebøker for høyskoler og universitet, hadde i utgangspunktet en klar språkpolitisk profil der bøker på nynorsk skulle prioriteres. Denne profilen er blitt noe modifisert med årene, men selv de relativt små summene ordningen har forvaltet, har åpenbart vært viktige.

Norsk kulturråd konkluderer i tre punkt: Vi tilrår at ordningen med fastpris for bøker i gruppe 2 føres videre. Som kulturpolitisk strategi er dette imidlertid ikke nok. Vi håper derfor at Kunnskapsdepartementet og regjeringen vil finne muligheter til å styrke støtteordningen for lærebøker for høyskoler og universitet, både generelt og med den klare språkpolitiske profilen denne ordningen hadde. Samtidig oppfordrer vi til at publiseringssystemet for universitet og høyskoler modifiseres slik at publisering på norsk gir minst like god uttelling som publisering på engelsk, og at det å skrive lære- og fagbøker for dette markedet stimuleres.

Denne konklusjonen innebærer også at vi sender kopi av denne høringsuttalelsen til Kunnskapsdepartementet.