- Man kan være uenig i konklusjonene, men jeg håper på en åpen diskusjon som kan klargjøre hvilke premisser som skal gjelde for post 74 og de ulike enkelttiltakene, sier forsker Mie Berg Simonsen som har skrevet "Historien om en budsjettpost". (25.11.05)

Evalueringen kan lastes ned her i pdf-format: Historien om en budsjettpost.pdf
Boken er sluttrapporten for det store evalueringsprosjektet som omfatter de 58 enkelttiltakene som i 2004 fikk tilskudd fra Post 74 på Kulturdepartementets budsjett. Posten forvaltes av Norsk kulturråd og inkluderer blant annet Det Åpne Teater, Lofoten Internasjonale Kunstfestival, TrondheimSolistene og konsertstedet Cosmopolite. Sluttrapporten drøfter tiltakene og post 74 i en bred kulturpolitisk og forvaltningsmessig sammenheng.
Omfattende og begrenset evaluering
Hvordan har det vært å lede evalueringsarbeidet og å skrive sluttrapporten?
- Annerledes enn jeg forestilte meg – både større, mer tidkrevende og med flere vanskelige avveininger. I dag kjennes det, paradoksalt nok, som om arbeidet både har vært for omfattende og for begrenset. Det har vært en utfordring å gjennomføre de 58 enkeltevalueringene, og ikke minst å fordøye dem for å kunne legge grunnlaget for et samlet perspektiv på forvaltningen.
- På den annen side kunne jeg ønsket meg større og mer systematisk kunnskap om alle områdene som de 58 forskjellige tiltakene er en del av. Men oppdraget har vært interessant og lærerikt – både prosessen med å få arbeidet i havn og ikke minst å få innblikk i hvordan en budsjettpost som dette har utviklet seg.
- Hva har vært det overordnede målet med evalueringene?
- Først og fremst å fremskaffe kunnskap både om den kortsiktige forvaltningen og den langsiktige utviklingen på feltet. Det er viktig å utvide kunnskapsgrunnlaget for de beslutninger som skal fattes, samtidig må også de politiske og forvaltningsmessige beslutninger som tas bygge på andre typer vurderinger og momenter. Kulturpolitikk er et resultat av mange hensyn.
Velfungerende virksomheter
Hva har overrasket deg mest?
- Kanskje at de aller fleste av tiltakene er velfungerende og gode? Evalueringene inneholder mange forslag til grep som kan tas i forhold til organisering og videreutvikling. Mange av tiltakene har lang fartstid, men verden har endret seg rundt dem og kanskje har ikke de endret seg tilstrekkelig selv. Utbyttet av evalueringene vil også avhenge av enkelttiltakenes egen innstilling og vilje til endring. Men alt i alt framstår tiltakene på post 74 som gode og nyttige virksomheter. Samtidig blir man minnet om at mange organisasjoner og tiltak ikke har nådd fram med sine søknader og kan være minst like velfungerende og nyttige på sine områder. Slik posten forvaltes i dag fremstår kriteriene for tilskudd som uklare.
Hvordan ser du for deg prosessen videre i forhold til post 74?
- Det blir opp til Kulturrådet som oppdragsgiver å bestemme. Det kommer frem en rekke viktige spørsmål som kan diskuteres: Hva er det kulturpolitisk viktig å prioritere? Hvilke økonomiske rammer har man til rådighet? Hvordan kan post 74 best sees i forhold til post 50 – Norsk kulturfond og til post 78 (Ymse faste tiltak på de ulike fagkapitlene på Kulturdepartementets budsjett, red. anm.) for å få en mest mulig sammenhengende forvaltning?
Tydeligere forankring av tiltakene
Hvilke dilemmaer ser du?
- Det største dilemmaet er at post 74 forvaltes i en såkalt styringsdialog med departementet, noe som i praksis innebærer at rådet ikke har det reelle ansvaret for posten. Det kan være vanskelig for rådsmedlemmene å mene noe om forvaltningen når de må forholde seg til en samlet budsjettsøknad for alle tiltakene en gang i året. Forvaltningen av Norsk kulturfond har et annet grunnlag: Her er det Kulturrådet selv som bestemmer hva som skal få tilskudd. Det er også et spørsmål om post 74 til syvende og sist vil uthule det som har vært Kulturrådets basis fra starten, nemlig tilskudd gitt på grunnlag av et kunst- og kulturfaglig skjønn. Derfor tror jeg det er viktig at rådet diskuterer forvaltningen av post 74 i sammenheng med Kulturfondet.
- I tillegg bør man drøfte om tiden nå er inne for at Kulturrådet skal kunne gi mer langsiktige tilskudd enn det som til nå har vært gitt fra Kulturfondet, på linje med det som i dag fordeles over post 74. Kortsiktige tilskudd kan føre til lite kontinuitet, mens langsiktige tilskudd kan bety tilstivning og institusjonalisering. Dette vil alltid være en vanskelig avveining.
- Hvilke forventninger tror du er knyttet til oppfølgingen av evalueringene?
- Først og fremst at Kulturrådets profil blir klarere, eventuelt at rådet får rendyrke sin rolle som et faglig basert organ. Det vil i praksis innebære at Kulturrådets faglige skjønn og ikke partipolitiske eller andre typer føringer skal ligge til grunn for tilskuddene. I dag synes det å herske en viss forvirring i feltet om hvem som bestemmer. Søknaden sendes formelt til Kulturrådet, samtidig omtales post 74 i mange sammenhenger som tilskudd fra departementet. Ansvaret for plasseringen av de ulike tiltakene må forankres tydeligere. Både departementet, Kulturrådet og kunstfeltet har endret seg gjennom de siste tyve årene. Det kan derfor være grunn til å diskutere Kulturrådets rolle i forhold til forvaltningen på nytt, en diskusjon som faktisk ble etterlyst i Stortinget i 2000, avslutter Mie Berg Simonsen.
Sist endret: 25.08.08