Levedyktige kunstarenaer

Tekst: Christian Lund

Kulturrådet lyser nå ut til sammen fire millioner kroner til arenautvikling. Tilskuddene skal sikre større forutsigbarhet og videreutvikle kunstneriske virksomheter utenfor de etablerte institusjonene innenfor billedkunst og kunsthåndverk, scenekunst, musikk og litteratur.

- Hva er bakgrunnen for utlysingen?
- Gjennom flere år har Kulturrådet registrert at det er behov for å skape større forutsigbarhet i det prosjektbaserte kunstlivet. Mange steder i landet ser man at kunstnere og kulturaktører etablerer ulike kunstneriske virksomheter. De har mange gode ideer og evne til å sette dem ut i livet, men de har ikke den økonomien de trenger. Det eneste som er forutsigbart er at de må legge ned masse gratisarbeid. De har ikke råd til å hente inn mennesker med kunnskap om administrasjon, regnskap, formidling, PR-arbeid osv. Kunstnerne må derfor selv jobbe på felter som de ikke har spesiell kompetanse innenfor.

- Spørsmålet vi har stilt oss er om vi kan skape bedre forutsigbarhet for virksomheter som har vist at de er kvalitativt gode og kunstnerisk levedyktige. På den måten kan vi bedre utnytte kunstnernes kompetanse på de områdene der de virkelige er gode: å utvikle de kunstneriske prosjektene. Det er den beste måten å skape levedyktige kunstarenaer på.

- Er det spesielle arenaer dere har i tankene?
- Det vi legger merke til i søknadene til Kulturrådet er et økt antall prosjekter med fokus på samarbeid på tvers av kunstområdene og andre tidligere definerte grenser. En av oppgavene til formidlingsutvalget er å ivareta slike tiltak. Det grenseoverskridende vil også være en dimensjon vi vil se etter nå. Det gjelder også det jeg vil kalle naturlige interkulturelle relasjoner. I dette ligger dialog og møtesteder mellom minoritets- og majoritetskulturer.

- Hvilken betydning spiller møtet med publikum?
- I behandlingen av søknadene vil vi også se etter hvordan relasjonen til publikum er tenkt. Jeg tror mange kunstnere har gode ideer om å nå publikum på nye måter. Det som er spesielt viktig er hvordan disse arenaene inviterer til dialog med yngre mennesker som jo både er framtidens kunstnere og framtidens kunstbrukere. Vi ser fram til nye og kreative formidlingsideer.

Kunsten i de offentlige rom
- I et videre perspektiv er dette knyttet til kunstens og kunstnernes tilstedeværelse i offentlige rom. Det har i flere år vært en tendens til at kunstnere flytter ut av sentrumskjernene og søker seg til periferien der husleien er lavere. Vi ønsker å styrke kunstnernes tilstedeværelse i sentrum, i en by eller på et sted. Her er det også helt avgjørende at lokale myndigheter kjenner sin besøkelsestid.

- Hvorfor er dette viktig?
- Kunsten må som alt annet i vårt samfunn kjempe om oppmerksomhet. Ved å bringe kunsten ut i de offentlige rom vil oppmerksomheten rundt den øke og gjøre den til en mer aktiv og naturlig del av samfunnet. Slik kan man få til en åpen dialog mellom kunstnerne og offentligheten og gjøre de kunstneriske prosessene mer synlige. Vi ønsker å gjøre vårt til å styrke utviklingen av kreative byer og steder som gir rom for eksperimentering og kreativitet. En større nærhet til kunsten kan også bidra til å redusere fordommene mot samtidens kunstneriske uttrykk. Nærhet og kunnskap bidrar gjerne til forståelse om ikke begeistring.

- Det vil også bryte ned skillet mellom produksjon og formidling?
- For mange kunstnere er ikke det tradisjonelle skillet mellom produksjon og formidling av kunst like sterkt lenger. Jeg tror vi vil se mange nye formidlingsformer. Det gamle skillet mellom sentrum og periferi har også forandret seg ganske kraftig i det siste. Med ny teknologi og nye måter å bevege seg i verden på er det som før ble definert som periferi ikke det lenger. All den kunstneriske aktiviteten som foregår i Kirkenes eller i Nordland er gode eksempler på det. Når man er her føler man absolutt at man befinner seg i kunstens sentrum, avslutter Bergljot Jonsdottir.