Debatt om innkjøpsordningen for sakprosa

Støtteordningen er to år gammel, men bevilgningene til innkjøp står nesten stille. I 2005 ble det kjøpt 35 sakprosabøker. Mellom 200 og 250 sakprosabøker blir gitt ut hvert år.

Sakprosa som forskningsfelt har vokst frem i Norden de siste ti årene.

Hovedvekten legges på sjangere som artikkel, reportasje, intervju, brev osv. Et utvalg på fire vurderer hvilke sakprosabøker som er gode nok til å bli kjøpt inn til bibliotekene. Størrelsen på budsjettene bestemmer hvor mange som kan kjøpes.

Frank Rossavik er blant de nominerte til årets bragepris for sakprosa for biografien om Einar Førde. Han er også kjøpt inn til bibliotekene. - Det er svært problematisk at det i Norge kommer ut ganske mye sakprosa som fortsatt ikke blir kjøpt inn, samtidig som hummer og kanari av skjønnlitteratur blir kjøpt inn. Det er en forskjellsbehandling av sakprosa som jeg ikke synes er holdbar og som må endres, sier Rossavik.

Rossaviks biografi kom ut omtrent samtidig som Tor Obrestads biografi om Førde. Var det uten videre rimelig at Rossavik ble innkjøpt, mens Obrestad ikke ble det. - Det er i alle fall problematisk at det kommer to biografier om samme person, og bare den ene blir kjøpt inn. Da får man inntrykk av at den ene er veldig god og den andre dårlig. Slik er det ikke i denne saken her, uttaler Rossavik.

Karianne Bjellaas Gilje, redaktør i det faglitterære tidsskriftet Prosa, mener situasjonen er bedre enn før. - Så kan vi selvsagt diskutere om ordningen fungerer etter hensikten, men dette er jo en prøveperiode fra 2006 til 2008. Så skal ordningen evalueres. Da er det veldig bra at man får debatter om hvilke kriterier og hvilke retningslinjer Kulturrådet har operert etter i denne prøveperioden og hva en kan tenke seg som en permanent ordning for sakprosa, uttaler Gilje.

Gilje sier at det har vært litt for vide kriterier. - Jeg ønsker meg en spissing av kriteriene. Nå er det slik at mange sjangere er aktuelle og ordningen stimulerer ikke til nysatsing, sier hun. Gilje uttaler at det bør bli en dobling av innkjøpene når ordningen blir permanent, sier hun.

Mari Finess er seksjonssjef i Norsk Kulturråd. - Dette er utelukkende et økonomisk spørsmål. Det er ikke slik at innkjøpsordninger kommer opp og står i full bredde året etter at det er lansert som en ide. Her synes jeg nok vi må være litt tålmodige og se at prøveperioden går ut 2008. Den skal evalueres og hva som kommer ut av evalueringen vil danne grunnlag for om det er behov for flere titler, og i tilfelle hvor mange, sier Finess.

Finess sier at kriteriene som avgjør om en bok blir kjøpt inn er litterære,språklige, innholdsmessige og formidlingsmessige. - Vi har nedsatt et firemannsutvalg, og har også tre varamedlemmer som kan rykke inn hvis det blir stor arbeidsbyrde. Det er anledning til å innkalle konsulenter på spesielle fagområder hvor utvalget ikke føler at de har kompetanse. Primært er dette en sjangermessig basert ordning per i dag, uttaler Finess.

Gilje sier at det i dag er innkjøp av bøker som har kommersielt grunnlag i seg selv. - Jeg skulle ønske, hvis man ikke skulle utvide ordningen radikalt, at man kunne tatt en debatt om biografisjangeren burde være innenfor. Kunne man tenke seg at man satte debattbøker og annen type resonnerende saksprosa i stedet. Biografier initieres veldig sjelden av forlagene hvis de ikke har et kommersielt potensial, sier Gilje.

Finess sier at den samme problemstillingen har man når det gjelder skjønnlitteratur. Det har noe med bibliotekene, leserne og lånerne å gjøre.

De skal finne bøker som er omtalt og er populære i det litterære kretsløpet, uttaler Finess. Hun sier at det er ca. 220 skjønnlitterære bøker som blir kjøpt inn hvert år.

Finess sier at innkjøpsordningen ikke blir lagt ned. - Det tror jeg overhodet ikke. Den har kommet for å bli slik de som er involvert som parter i saken ser det per i dag, uttaler Finess.