Torgrim Eggen påstår at kunsten er blitt for teoritung. Samtidig forfekter han et tradisjonelt og romantiserende syn på kunstnere. Han må komme seg ut av tåkeheimen og inn i virkeligheten.
Eggens kommentar i BT 22.10. "Duften av urin" kunne like godt hatt tittelen "Synet av porselen". Han tar for seg "teoriens diktatur i samtidskunsten".
Marcel Duchamps "Fontene" fra 1917, sammen med teoriundervisningen ved Kunsthøgskolen i Bergen, brukes som eksempler på ondet.
Eggen må ikke bli overrasket over at en ny generasjon kunstnere har lært seg å snakke om, skrive om og ikke minst lage egne og selvstendige kunstneriske prosjekt. Men da må han ut av tåkeheimen og inn i virkeligheten. Eggen påstår både at kunsten er blitt for teoritung, for tekstbasert, samtidig som han forfekter et tradisjonelt og romantiserende syn på kunstnere som språklige hjelpeløse! Han spiser sitt eget resonnement, men blir neppe mett.