"Ulvekrig" - eller trenger vi nasjonalt senter for fortellerkunst?

Sandnes og Oslo kappes om å få statusen som nasjonalt kompetansesenter for fortellerkunst. Kulturrådet fikk nylig to søknader på boret samtidig, og man valgte å utsette hele saken. For om de er aldri så gode til å fortelle historier, så har de profesjonelle fortellerne mye å gå på når det gjelder å snakke sammen.

- Jeg synes jo selvfølgelig at det er ganske trist, og det viser jo at selv om vi driver med fortelling, så har vi da hatt en manglende evne til det å kunne snakke sammen og kommunisere om hva det egentlig er vi holder på med, sier Marita Nilsen, kunstnerisk leder for Fortellersenteret i Sandnes.

Når den europeiske kulturhovedstaden Stavanger 2008 lanserte sitt program, stilte Nilsen med egen fortelling - for det var med penger derfra at hun i mars kunne åpne Fortellersenteret i Sandnes, med mål om å bli nasjonalt og europeiske kompetansesenter i kunsten å kunne fortelle muntlige historier.

- Vi har sånn helt konkrete ideer som går på å opprette en database for den muntlige fortellertradisjonen, så vi tror vi kan bli litt sånn Asbjørnsen og Moe i denne tid, sier Nilsen.

Noe lignende tenkte også Fortellerhuset i Oslo. De har søkt om støtte til et lokalt fortellersenter i Groruddalen for det flerkulturelle miljøet - og de har fått med seg Norsk fortellerforum i en søknad til Norsk Kulturråd om å utrede behovet for et nasjonalt senter, med fagbibliotek og arkiv hos Deichmanske bibliotek. Dermed satt Norsk Kulturråd med to søknader. Det førte også til at man måtte utsette saken på siste møte. - En strek i regninga, sier Nilsen i Sandnes.

- Det er trist at Norsk Fortellerforum ikke var bedre orientert om vår søknad. De har vært invitert og har fått en presentasjon på Fortellersenteret i Sandnes. Fortellerhuset kjenner jo svært godt til Fortellersenterets planer og visjoner, men kanskje det er litt sånn at det ofte blir en "ulvekrig", når det er nye ting som oppstår - så er det mange som vil det samme. Og det har skjedd nå.

Men Georgiana Keable ved Fortellerhuset i Oslo avviser at det er et kappløp på gang:

- Vi har ikke sett på det som et kappløp. Vi skal søke på å være fagbibliotek og kunnskapssenter. De skal være et lokalt senter for Vestlandet - og et europeisk senter. Vi er på en måte et så lite miljø - at vi har mye mer å tjene på å samarbeid enn å konkurrere.

Leder Torgrim Mellum Stene i Norsk Fortellerforum som støttet søknaden fra Keable og co., sier de vil forsøke å rydde opp i konflikten.

- I utgangspunktet så vi på dette som en mulighet til at det kunne skje flere ting i landet. I etterkant så ser vi at det er enkelte aspekter ved dette som kan skape konflikt, da ønsker vi jo å få til en dialog på dette. For dette er jo en utredning av noe, sier han.

På spørsmål om det var en tabbe av dem å støtte en søknad om å danne et nasjonalt kompetansesenter i Oslo, svarer Mellum Stene:

- Man skulle kanskje hatt større dialog i forkant.

Hallgrim Berg i Norsk Kulturråd, som selv er opptatt av historiefortelling og som bidro til å få saken utsatt i siste måte, er usikker på om Norge i det hele tatt trenger et nasjonalt kompetansesenter i fortellerkunst:

- Det er jo en interessant sak fordi det blir jo fortalt gode historier land og strand rundt, uten at noen skal begynne å svinge seg opp og kalle seg nasjonalt kompetansesenter. Men det er et felt som er i utvikling og som vokser, sier Berg.